The Official Taake Website

Nattestid Ser Porten Vid

October 28th, 2008 by Web Master

nat_cover

“Nattestid Ser Porten Vid”

1.

Den syvende tind er besteget
Den syvende port
Staar aapen i all sin prakt
Voktet og iakttatt
Av tiurens aarvaakne blikk
For veien er gullbelagt
Trollkatt ei sol har skapt
Jager vaaren
Oede vinters maaneskodd
Kjoelner sitt laken saa doedt
Dagen er kvalt
Natten er vaares igjen
Og vanaere lurer
Bak hvert kaldt tre
Under de hatske fjells
Snoekronede tinder
Gudfryktige de var
naa Skammens lik
Over Bjoergvin graater himmerik
Tro og frender
Til kirkegaard baeres
Vond tid venter naer
Paa dem som stirret seg blind
For aa se Gud

2.

I krattskog sein en Bjoergvinskveld
Paa en sti av fordums far
Jeg kjente sterkt ditt naervaer
Som om graabeins skrud jeg bar
Jeg minntes de historier
Fortalt her oppi Nord
Om beksvarte mirakler
Og om frostens kvasse klor
Oynenene lyser
Paa skogens hybrid
Som diamantene paa himmelen
Nattestid
Paa en ensom gravplass
I hver en signet natt
Under en likblek maane
Som solen har forlatt
Forhatt
For kulden ner i kjoettet gror
Som dype spor i hellig jord
Med kirkefremmede steg
Og taaken kald om traerne laa
I natten da jeg doeden saa
Og fant mitt sanne jeg

3.

Stormene herjer midvinterstid
Gjoer skogen vond aa ferdes i
For kuldedoeden raar
Over det ganske land
Og skodden er for tjukk
Til aa skimte guds hus
Aldri foer kjente jeg en kulde saa hard
Aldri saa jeg vel et landskap saa doedt
Gud har ingen gaver
for soenn av hoestens Speil
Jeg innser kunsten i min pinsel
Det er vinter i Norge
Og sjelen svartner

4.

[Instrumental]

5.

Det stirrer to knarrer fra treet
Der henger ingen frukter
Men doede menn
To blikk som roesker og svir
To blikk som ei er aa skimtes
Naar natten lir
Mot dag
Om solen froes til maanen brant
Og toerket hav
Guds fred jeg heller aldri fant
I moerke grav

6.

Naken i mitt taarn
Jeg vitner doedsfugls flukt
En flukt fra Jahves sol
Hvis kvalme skinn er tukt
Jeg ser de stygge vakre
Og savner kalde aarstiden
For jeg og hadde vinger
For mange herrens aar siden
En vissen mistel blomstrer igjen
Naar helvetes hunder har gnagd
Jesu siste knokkel
For tid er naer naar knarrenes skrik
Overdoever den kristne graat
Og jeg ruver paa sokkel

7.

Solen har forlengst
Sett sin bane bak fjell
Stille kveld foer skoddestorm
En natt aa minnes her
Blant nevrotiske moerke traer
Hvor maanen streifer iskaldt
I sin sorgtunge form
Her hvor engler styrtet
Dypt i havsens svelg
Her hvor engler druknet
Doedsdoemt skutt av lyn
Roedt det renner paa kirkevegg
Og dyr i mann faar teften
Paa haand og fot med raggeskjegg
Og fraad om galne kjeften
Ulvgule oeyet som speiler
Og ser i moerke natt
En lekam med lange negler
Fra fjellet spist og bratt
Hukrer aldri av frostens grep
Kaldere enn alle de tusen kulder
Med svarte fuglen paa saa bleik en skulder
Smykket med arr fra galgens rep